Hva skal vi si til barn om selvmord?

Barn som sørger. Hva sier vi til barn etter selvmord?

Når noen velger å ta sitt eget liv, kan det også ramme barn. Etter et selvmord kan det være vanskelig for de voksne å vite hva man skal fortelle til barna. Det kan føles riktig der og da å si minst mulig – kanskje fordi man er redd for barnets reaksjon, om de tåler det, eller at man rett og slett ikke vet hva man skal si.

Men fortielse, omskrivinger eller det å fortelle halve sannheter kan sette barnets fantasi i sving. Denne fantasien kan skape mye angst. Åpenhet om døden gjør at barn lettere kan snakke om de følelser og tanker som kan dukke opp, i stedet for å bære det alene.

Spørsmålet er hvordan vi på en ærlig, men samtidig skånsom måte, kan forklare til barna at noen velger å avslutte sitt liv fordi de ikke orker å leve lenger. Historien vi forteller og begrepene vi bruker, må tilpasses barnas alder. Man kan f.eks. bruke begrepet «tankesykdom» i stedet for å forklare en psykisk lidelse. Og ikke minst er det viktig at det vi sier til barna, er sant – slik at de ikke gradvis vil oppleve at historien forverres.

Barnepsykolog Magne Raundalen (Klinikk for krisepsykologi, tidl. Senter for Krisepsykologi) har skrevet en nyttig artikkel om dette temaet. Før var det for mange tabu å snakke om selvmord. I dag har vi kommet mye lenger når det gjelder åpenhet rundt dette temaet. De trenger å vite både at noen ikke klarte å bære livet, og årsakene til dette. Raundalen gir også konkrete råd om hva du kan si til barna. Du kan lese hele artikkelen ved å trykke på tittelen nedenfor.

«Hva skal vi si til barn etter selvmord?»