Selvskading og dissosiasjon

Hvorfor velger noen å skade seg selv? Er det et ønske om å dø, et uttrykk for svakhet eller «bare» et oppmerksomhetsbehov? Fordommene mot selvskading er mange. Gjentatt selvskading kan være forbundet med stor skam, og noe man derfor vil forsøke å skjule.  Vi trenger mer åpenhet og kunnskap om dette temaet, slik at fordommene brytes ned og det blir lettere å snakke om. Selvskading er i de fleste tilfeller først og fremst et rop om hjelp fra en som har det veldig vondt og ikke klarer å uttrykke smerten sin på annen måte. I denne teksten kan du lese mer om selvskading og dissosiasjon.

Om selvskading

Selvskading handler ikke om et grunnleggende ønske om å dø – men om å holde seg i live, når man opplever at livet ikke lar seg mestre. Det kan med andre ord betegnes som en usunn (maladaptiv) overlevelsesstrategi

Selvskading kan også være en erstatningshandling, det vil si noe man gjør i stedet for å håndtere de vonde følelsene. (Eksempler på andre erstatningshandlinger kan være å jobbe mye, overdreven trening, overspising o.a.) Selvskading kan for eksempel uttrykke et ønske om å ha kontroll over noe når livet føles kaotisk – og det kan være en måte å uttrykke intense negative følelser, der det kjennes for vanskelig å bruke ord.  

Men det må jo gjøre veldig vondt å skade seg selv? For utenforstående kan det være vanskelig å forstå hvorfor noen påfører seg selv en fysisk smerte fremfor å håndtere den emosjonelle smerten. Mange som skader seg selv beskriver at de gjør dette fordi den fysiske smerten skyver bort de smertefulle følelsene, som man ikke orker å kjenne på. Når følelser skyves bort, kan det over tid føre til at man kjenner seg nummen i både følelser og kropp; kanskje i en slik grad at man knapt kan kjenne den fysiske smerten som oppstår ved selvskadingen. Selvskading utløser dessuten lykkehormonet endorfin, og kan på den måten gi en kortsiktig lindring av den indre smerten. 

Men det lindrer ikke lenge. 

Den indre smerten kommer tilbake, så lenge de bakenforliggende årsaker ikke blir møtt og bearbeidet. Smerten er usynlig, både for seg selv og for andre. Det å kutte seg selv, blir beskrevet som en måte å visualisere den indre smerten slik at den blir mer konkret: 

Når blodet renner ut av såret, kan jeg se smerten. Kroppen min gråter blod. Jeg kan vise smerten min til andre. Hvis kuttet er dypt nok, syr de såret mitt. Jeg kan få hjelp.

Smitteeffekt?

Antall ungdom som selvskader har vært noe økende de siste årene, spesielt blant unge jenter. Vi kjenner også til grupper på sosiale medier der det deles bilder, tanker og planer rundt selvskading. Det kan derfor tenkes at det eksisterer en viss smitteeffekt.

Nyere forskning viser at ungdom kan oppleve at selvskading uttrykker følelser som bevisst skjules – fordi de tror at det forventes av dem at de ikke skal ha eller snakke om vanskelige følelser (Staniche m.fl. 2018). Selvskading kan med andre ord være en måte for ungdom å kommunisere på. Men redselen for en slik smitteeffekt må ikke hindre åpenhet rundt dette temaet. Vi må tvert imot snakke mer om og normalisere vanskelige følelser. Det å lære seg å gjenkjenne, sette ord på, forstå, møte og dele sine følelser med andre, kan virke forebyggende. Det vil også gi en god læringseffekt, der personen med tiden vil bli bedre i stand til å håndtere og integrere følelsene på en sunn og god måte.

Alvorlig selvskading og dissosiasjon

Mer alvorlig selvskading har ofte bakenforliggende årsaker som for eksempel traumatiske hendelser fra barndommen. Man kan ha blitt utsatt for omsorgssvikt, overgrep, psykisk eller fysisk vold, blitt ignorert eller utestengt over lengre tid. Dette er opplevelser som kan være svært vanskelig for et barn å håndtere, og som selv mange år etter kan være så vanskelig å ta inn over seg, at man bevisst eller ubevisst skyver opplevelsene bort. 

Psykolog Christine Lien Bergen Norge Norway. Privat psykolog. Parterapi og individualterapi. Emosjonsfokusert terapi. Sorg, sorgterapi, sorgprosess, sorgbearbeiding, bearbeide sorg, mestring av sorg, krisepsykologi, sorgreaksjoner, komplisert sorg, depresjoner, angst, utbrenthet, utbrent. Traume traumer traumatisert traumeterapi. Kompleks traumatisering. Traumebehandling. Dissosiasjon. Følelser. Å møte bearbeide og håndtere følelser. Kriser og kriseberedskap. Hjelp til pårørende. Emotion focused therapy Bergen. Klinikk for krisepsykologi. Senter for krisepsykologi. Anbefalt terapeut parterapeut. Emotion revolution Bergen. Samlivsterapi. Individualterapi. Anbefalt psykolog. Selvutvikling og mindfulness. Ikkevoldskommunikasjon. Empatisk kommunikasjon. Kommunikasjonsproblemer. Giraffspråk. Tilknytning. Relasjoner. Enactive Trauma Therapy. Dissosiering. Dissosiasjon.

Personer som utfører alvorlig selvskading med bakgrunn i slike ubearbeidede traumer, kan ha utviklet eller kan utvikle dissosiative symptomer. Dissosiering betyr å «koble fra» – her i betydningen å være frakoblet følelser, minner og tanker som er for overveldende å forholde seg til. Dette er ubevisste overlevelsesmekanismer som aktiveres for å beskytte individet mot trusler. 

Dissosiasjon kan vise seg ved at personen fragmenteres i flere deler. Det kan for eksempel være en del som husker det traumatiske som skjedde (ofte representert ved barnet) og en velfungerende del som er frakoblet de vonde minnene og følelsene. En som dissosierer går inn og ut av disse delene, og ofte skjer det uten at personen merker det selv. Når dette skjer, vil ikke traumene bli bearbeidet, og den indre smerten vedvarer. Dissosiering er et komplisert fenomen, og den finnes i mange grader. Vi gjør det alle fra tid til annen i en mildere form (for eksempel hvis vi kobler ut omverdenen når vi ser på en film), men når dissosieringen blir sterkere, kan det utvikle seg til en alvorlig psykisk lidelse. I terapeutisk arbeid med dissosiering er målet å koble sammen de ulike fragmentene i personen, slik at de kan fungere sammen.

Avslutning

Selvskading er en usunn (maladaptiv) overlevelsesstrategi når livet blir for vanskelig og følelsene for overveldende. Personer som skader seg selv trenger først og fremst omsorg, forståelse og profesjonell hjelp. Gjennom å utforske de bakenforliggende årsakene til den indre smerten, kan man begynne å bearbeide de vanskelige følelsene. Med trygg og god støtte kan man litt etter litt klare å åpne opp for disse følelsene, slik at de blir erstattet med mer konstruktive og sunne uttrykksmåter. Målet med denne prosessen er å bearbeide traumene, slik at at behovet for å skade seg selv gradvis vil avta – og forhåpentligvis forsvinne helt.

Psykolog Christine Lien Bergen Norge Norway. Privat psykolog. Parterapi og individualterapi. Emosjonsfokusert terapi. Sorg, sorgterapi, sorgprosess, sorgbearbeiding, bearbeide sorg, mestring av sorg, krisepsykologi, sorgreaksjoner, komplisert sorg, depresjoner, angst, utbrenthet, utbrent. Traume traumer traumatisert traumeterapi. Kompleks traumatisering. Traumebehandling. Dissosiasjon. Følelser. Å møte bearbeide og håndtere følelser. Kriser og kriseberedskap. Hjelp til pårørende. Emotion focused therapy Bergen. Klinikk for krisepsykologi. Senter for krisepsykologi. Anbefalt terapeut parterapeut. Emotion revolution Bergen. Samlivsterapi. Individualterapi. Anbefalt psykolog. Selvutvikling og mindfulness. Ikkevoldskommunikasjon. Empatisk kommunikasjon. Kommunikasjonsproblemer. Giraffspråk. Tilknytning. Relasjoner. AEDP.

Dersom du kjenner en som selvskader, så ikke nøl med å ta kontakt med helsevesenet for å få nødvendig hjelp. 

Referanser

Hva er selvskading? Hva er dissosiasjon?