Jeg visste hvor mye jeg elsket gutten min. Men da han døde, fikk kjærligheten ufattelige dimensjoner. Først nå kan jeg se dybden.
Slik kan en mor sette ord på det enorme savnet etter barnet sitt. Kjærligheten til våre barn går så dypt, at man kanskje ikke kjenner den fullt ut. Sorgen når et barn dør har også uante dimensjoner. Det går ikke an å forberede seg på den sorgen som kommer.
Sorgen etter å ha mistet sitt barn kan oppleves smertefull og lammende, den kan være altoppslukende og tappe deg for energi, og den vil aldri forsvinne helt. Men det er nødvendig å la sorgen få komme som den er, og vite at den vil forandre seg etter hvert som tiden går. Man kan lære seg å leve med sorgen. Det høres så umulig ut, når man i den første tiden er overveldet av sorg og sjokk. For, hvordan kan man i det hele tatt leve videre, når det aller verste og mest naturstridige har skjedd: at barnet ditt dør? Man kan lure på om det er mulig å noen gang finne tilbake til livsgleden.
Det er litt som å lære å leve på nytt. Et barn er en så stor del av livet. Når det forsvinner, blir det et utrolig tomrom som det ikke er mulig å fylle.
Tomrommet etter et barn kan aldri fylles. Men minnene om barnet er så viktig å ta vare på – og det blir enda viktigere med tiden. Du får det bedre når du tillater deg selv å minnes, gledes, sørge og dele dette med andre. Men du kan også oppleve at omgivelsene ikke vet hvordan de skal møte deg – noe som er forståelig, men som kan gjøre ekstra vondt.
Jeg har følt at folk har tenkt: «Der kommer Døden», når jeg har møtt dem på gaten. Som at jeg minner dem om noe de ikke vil forholde seg til. Men livet er ikke den selvfølgen vi tror det er. Det er mye mer sårbart.
Ja, livet er ingen selvfølge. Tapet av et barn kan være svært traumatisk for foreldre, søsken, venner og nær familie. Vi mennesker er forskjellige og vi reagerer ulikt på en slik hendelse og i sorgen som følger – men sorgen har allikevel flere likheter enn ulikheter. Alle typer sorgreaksjoner er normale. Man må lære å kjenne «språket» til sin egen sorg, og følge sin egen naturlige sorgprosess.
(Diktet «De sa ikke på nyhetene» er gjengitt med tillatelse fra forfatteren Anita Toni Nordvik.)
Ta gjerne kontakt med meg dersom du har mistet ditt barn og du eller familien din trenger hjelp til å bearbeide sorgen og tapet. Du finner kontaktinfo her.