Hvordan er det mulig å komme styrket ut av en sorgkrise?
Når man står i en personlig krise, som for eksempel å miste en person som er spesielt nær deg, kan man oppleve veldig sterke følelser som man kanskje aldri tidligere har kjent. En slik belastende krise kan prege oss og til og med sette oss ut av spill over lengre tid, og kan føre til posttraumatisk stress (PTSD).
Det tar tid å bearbeide og leve i en slik vond sorg. Over tid vil en god del oppleve at en slik krise kan gi opphav til positiv vekst. Forskning viser at mennesker som opplever de største krisene, også kan oppleve den største personlige veksten – en posttraumatisk vekst. Den kommer over tid, og kan for eksempel vise seg i form av økt personlig styrke, nærere relasjoner til andre og en dypere mening i livet.
Vi mennesker er forskjellige, vi reagerer ulikt på en slik hendelse og i sorgen som følger. Men sorgen har allikevel flere likheter enn ulikheter. Alle typer sorgreaksjoner er normale. Man må lære å kjenne «språket» til sin egen sorg, og følge sin egen naturlige sorgprosess.

I podcasten «Pleiepodden – nødhjelp for helsearbeidere» har jeg en samtale med Anna Helle-Valla. Der deler jeg min egen erfaring etter at jeg selv gikk igjennom en personlig krise da min 12 år gamle sønn døde i en ulykke. Det har vært en utfordrende reise gjennom et landskap fylt av dyp sorg og sterke følelser. Alle de følelsene jeg har kjent på etter tapet av sønnen min, og den tunge jobben jeg måtte gjøre for å stable meg på beina for å klare å finne fotfeste i en ny hverdag, har gjort meg sterk og uredd i møte med alle slags følelser – både mine egne og andres.
Det har vært en styrke for meg at jeg valgte å ikke være alene i sorgen, men at jeg inviterte andre inn og tok imot andres invitasjon om samtaler og støtte. På den måten trengte jeg ikke bære alle følelsene alene, og det ble lettere for andre å møte meg i min sorg.
Det er nå mer enn 20 år siden sønnen min døde. Jeg skulle selvfølgelig aller helst hatt ham lys levende her i dag. Men sånn ble det ikke. Underveis i sorgprosessen tenkte jeg aldri at målet var å oppnå personlig vekst. Men nå i ettertid kan jeg se at det har skjedd. Det har også bidratt positivt at jeg som terapeut kan nyttiggjøre min egen erfaring til å være sammen med andre i deres sorg.
Du kan høre podcasten her: «Posttraumatisk vekst»