Hvem er jeg, kan jeg tørre å være meg selv? Tør jeg utforske mitt fulle potensial? Det kan være skummelt å ta for mye plass. Det tryggeste er å ikke skille seg ut.
Slike tanker kan vi alle streve med fra tid til annen. Det kan kjennes som en kritisk stemme som kan vise seg i ulik styrke og bli mer og mer plagsom. Rapperen OnklP har et beskrivende kallenavn på en ekstrem variant av denne stemmen – han kaller den ”Styggen på ryggen”:
”Føles som jeg er i helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
På skulderen min og minner meg på
Jævla skeis det’erre livet mitt går”(fra «Styggen på ryggen», OnklP & De Fjerne Slektningene)
Hvor kommer denne kritiske stemmen fra, og hvordan kan du dempe den og stå opp mot det den forteller deg? For å utforske dette, er det nyttig å se på begrepene selvtillit og selvfølelse, hvordan ”for lite” av disse kan hemme oss i vår personlige vekst, og hva man kan gjøre for å få mer av dem.
Selvtillit kan beskrives som troen på seg selv i forhold til det du gjør – mens selvfølelse handler om verdien du ser i deg selv slik du er. For å være trygg nok på deg selv til å våge å utforske ditt potensial, er det viktig at både selvtillit og selvfølelse er på et nivå som er passe for deg. Det går an å ha lav selvtillit og høy selvfølelse, eller omvendt.
Selvtillit er ofte koblet opp mot de områdene du kjenner du mestrer. Du kan trikse på sykkelen, for det har du øvd mye på, noe som har gitt deg høy selvtillit i forhold til akkurat dette. Selvfølelsen er noe som blir bygget opp gjennom oppveksten, og den er ofte avhengig av hvordan foreldre og venner har snakket til deg. Kanskje har du litt for ofte fått høre setningen: «Er du helt dum, eller?!» En dag hører du gjerne stemmen til din indre kritiker som forteller deg omtrent det samme:
”Oppå ryggen er en spydig liten jævel
Forteller meg jeg er langt ifra den fyren jeg sku være”
Lav selvfølelse betyr at du ikke fullt ut ser den unike verdien du har som menneske. Det kan skyldes at du har en utfordring grunnet noe ubehagelig du har opplevd tidligere i livet. Dette kan først kjennes som et ubehag i magen som over tid kan utvikle seg til en kritisk stemme. Dersom denne indre kritikeren blir sterkere og mer og mer plagsom, kan det etterhvert føre til depresjon- eller angstsymptomer – der følelsene «tar over» og styrer deg og din atferd på en måte som du ikke ønsker.
Det kan være tungt å møte sine egne vanskelige følelser og opplevelser. Det krever mot å tørre å stå opp mot «Styggen på ryggen».
Ofte er det på dette stadiet at mange opplever at de trenger hjelp. Følelser og følelsesmessige reaksjoner følger sin egen logikk som kan være vanskelig å forstå. Med litt hjelp kan du få sortert og håndtert det som skjer inni deg – og forstå mer av sammenhengene mellom det du har opplevd, og det som gjør at dine følelser og reaksjoner i dag påvirker deg på en uønsket måte. Det kan være lurt å snakke med en person du er trygg på. Har du større utfordringer som er vanskelig å dele med noen du kjenner, kan en helsesøster, lege eller psykolog hjelpe deg. De har taushetsplikt og det betyr at alt som blir sagt mellom dere, blir værende mellom dere to.
”Er det rart jeg er redd
Når Styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
Oppå skulder’n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet”
La ikke «Styggen på ryggen» stoppe deg. Snakk heller med en som kan støtte deg i å finne din indre trygghet. Det vil styrke selvfølelsen og selvtilliten din. Lykke til!
Musikkvideoen til «Styggen på ryggen» (OnklP & De Fjerne Slektningene) kan du se ved å trykke her